Gemme Audio KATANA

Skrevet av Einar Johnsen alias DevilEj 24.09.08




De siste 3 ukene har jeg hatt den ære å være førstemann i Norge til å få dette høyttalerparet i hus, og det har virkelig vært interessante dager.
Den første uken etter at de dukket opp måtte jeg reise bort på et kurs utenlands, så høyttalerne ble rigget opp i kjelleren for å få så mye innspillingstid som mulig mens jeg var borte. 10-15 timer om dagen i 6-7 døgn burde knekke den første stivheten i elementene. Ettersom bestykningen i Katanas konstruksjon kun består av et 7” bass/mellomtone-element og en 1,25” diskant, begge fra den anerkjente produsenten Thiel & Partner, burde rundt 100 timer bringe elementene langt på vei til godt innspilt. Produsentens anbefaling er likevel 2-300 timer så jeg regner med at det fortsatt er litt å gå på selv etter at jeg er ferdig med dem.
Dagen etter at jeg fikk karret meg hjem fra London var jeg klar for å sette høyttalerne opp i hifirommet vårt. Dette er faktisk en av de minste høyttalerne jeg har hatt i hus, men med en stk.vekt på hele 45 kg tyder det på at det ikke er spart på noe i kabinettkonstruksjonen. Noe også knoketesten i aller høyeste grad bekreftet. Her er det ingen hule ekko å spore…….
Katana er Gemme Audios nye flaggskip, og det er ingen tvil om at estetikk har ligget høyt på listen over ”must” før de slapp den ut i markedet. De bakoverlente kabinettene med pent brutte kanter gir et lukseriøst inntrykk, og sort pianolakk med hele 12 lag klarlakk vil kunne gi dem innpass i de aller fleste hjem. Om kona ser disse og fortsatt mener at gulvstående høyttalere er klumpete og stygt tror jeg nok det er like bra å kaste inn håndkle på hififronten, for da vil ingen høyttalere få slippe til i finstua.

Lytterommet


For å gjengi bass fra et enkelt beskjedent 7” element bruker Katana en løsning som produsenten kaller ”VFlex Extreme” Dette vil si at hele høyttaleren er konstruert som en hornlader som ifølge Gemme Audio er blitt tatt et steg videre. Jeg har ikke klart å finne ut nøyaktig hva et steg videre vil si, men resultatet er at høyttaleren presenterer et lydbilde med bredde og dybde som langt overskrider det man normalt forventer av et så lite element. Bassrefleksporten er å finne midt bak på kabinettet, og den kan tunes med en ekstra ring som følger med. Står man nære bakvegg kan ringen skyves inn i porten, noe som gir den en mindre diameter. Dette strammer opp bassen noe, men stjeler også noen Hz i bunnen så jeg foretrakk å ikke bruke den hos meg.
Selv om det i dataene er oppgitt en romrespons på 28-20000 hz leverer de et godt trykk helt ned i 20 hz i vårt rom, noe som faktisk er bedre enn den enorme høyttaleren Usher CP 8871 Be med sine dobble 8” og 105 kg klarte. Med tuningringene installert rullet de av rundt 25 hz, men da med en noe tightere bass for dem som foretrekker det.

Bassreflexport med tuningring montert


På baksiden er det litt uvandt å finne 2x3 høyttalerterminaler og ettersom det kun er 2 elementer syntes jeg det var pussig at det var tilkoblingsmuligheter for treewire. Frem med manualen, og grunnen til antallet terminaler åpenbarte seg umiddelbart. Her kan man velge mellom 2 delefilterløsninger i diskantområdet hvor den ene tilkoblingen går noen oktaver høyere enn den andre. Etter en rask test av begge mulighetene fant jeg ut at den øverste tilkoblingen ga meg det mest åpne og oppløste lydbildet. Har man et vanskelig rom har man altså her gode muligheter for å tilpasse høyttalerne uten å måtte ha dem stående midt ute på gulvet til den bedre halvdels konstante irritasjon. (Tro meg, jeg vet)

Gode kraftige terminaler med stramming for bananplugger


Likevel skal det nevnes at dette ikke er noen veldig enkel høyttaler å plassere, og man må regne med noen timers jobbing for å få ting til å sitte som det skal. I manualen anbefales det en diskantavstand på 1,8 – 2,4 m, 80 cm til sidevegg og 60 cm til bakvegg. I vårt rom viste det seg at dette utgangspunktet stemte ganske bra, og med ca 5 graders vridning innover + en del flytting av cm hit og dit satt til slutt lyden som den skulle (Takk til Flageborg for hans kalibreringsplate som er et ypperlig hjelpeverktøy når man foretar disse justeringene) Litt etterjustering har det blitt etterhvert som bassen har sluppet mer, men jeg har likevel ikke endt så langt fra utgangspunktet manualen anbefalte.

Elektronikken jeg har brukt under test av høyttalerne er mitt eget oppsett bestående av Ayon Audio CD1, Ayon Audio Typhon effekt og Mark Levinson No.38S pre. I tillegg har jeg fått låne et oppsett med YBA Design YC201 cd-spiller, YBA YA201 integrert forsterker og den noe dyrere cd-spilleren YBA Passion CDP400.
YBAs YA201 er en liten lekker forsterker på 2x100w og en strømforsyning på 350VA. Altså ikke verdens kraftigste sak, men vekten på 15 kg tilsier at den bør ha litt å by på likevel. Erfaring har lært meg at det alltid er fornuftig å teste ut en høyttaler på minst to sett elektronikk før man gjør seg opp en mening om dem. Et godt anlegg handler i mye større grad om matching enn pris………

Testriggen


Hvordan spiller dette da???

De første dagene brukte jeg kun mitt eget oppsett under testingen. Det som slår deg med en gang du spiller musikk med Katana er det store rommet de tegner opp. Man trekkes inn i musikken og det er ikke noe problem å peke ut hvor de forskjellige instrumentene står. Separasjonen er helt ypperlig.
På sporet ”Som en storm” på Ole Paus plate "Det begynner å bli et liv, det begynner å ligne en bønn" åpner han med at Oslo Kammerkor synger mens en trompet spiller i front. Koret fyller rommet vegg til vegg, og frem til Paus hese stemme overtar i senter av rommet godt løftet opp i naturlig senehøyde. Dette var gøy.
For å sette høyttalerne på en litt hardere prøve finner jeg frem ”In Session” Dette er en innspilling hvor gitarkongene Albert King og Stevie Ray Vaughan (fred være med dem) satte seg ned foran et live publikum og jamet seg gjennom en del låter på begynnelsen av 80 tallet. Låt nr 6. ”Blues at sunrise” er en innspilling på hele 15 min hvor gutta drar på så hardt at Albert King må bytte strenger på gitaren etterpå. Dette er en plate som blir masete og kjedelig dynamikkløs om høyttalerne ikke følger med i hele registret. Akkurat det var det ingen fare for her, og rockefoten fikk ristet skikkelig løs. Jeg er glad for at jeg fikk beholde Katana i hus så lenge som jeg fikk, ellers hadde det blitt noen virkelig sene kvelder. Nå hadde jeg isteden mulighet til å bruke noen timer hver ettermiddag uten at det gikk alt for hardt utover husfreden.
Den siste rene testlåten jeg har brukt er også fra en eldre plate (disse har som regel en bedre dynamikk enn nyere innspillinger). Den jeg snakker om her er åpningslåten på Cyndi Laupers ”Twelve deadly cyns….. and then some” Låta heter ”I`m gonna be strong”, og det er helt ufattelig hva den lille dama klarer å klemme frem av lungekraft. Låta bygger seg opp fra en pen rolig start til en eksplosjon av stemmeprakt, og stikker diskanten av her faller det hele fullstendig sammen. Istedenfor frysninger på ryggen og skjærende tenner ga Cyndi meg frysninger på armene og et stort smil som hun skal i et godt oppsett.
På rene techno innspillinger blir det derimot litt for lite av det meste med Katana, og er dette retningen musikksmaken heller mot finnes det mange bedre valg man kan gjøre på høyttalersiden.
Jeg har selvfølgelig spilt en masse variert musikk i løpet av de siste 2 ukene, og disse høyttalerne imponerer stadig.
Etter at jeg hadde fått et godt inntrykk av hvordan det fungerte med min egen elektronikk var tiden kommet til å koble over til YBAs Design serie. Jeg var spent på hvordan den lille 100 wattern ville klare seg på disse høyttalerne, men med en gjennomsnitts impedans på 10 ohm og minimum på 7 burde de ikke være noen grusom last selv for mindre kostbar elektronikk.
Det var de ikke heller. Selv på veldig høyt volum slet aldri YA201 med å levere lyd så det monnet, noe som er gode nyheter for en kjøper av Katana. Det gjør ingenting at man ikke må ut med enorme summer på elektronikk selv om man handler høyttalere i denne prisklassen. Det er ingen tvil om at lydbildet vokser mye ved bruk av Ayon Typhon fremfor YBA Design, men har man ikke testet noe annet vil man fint kunne leve med lyden fra denne forholdsvis billige integrerte forsterkeren selv på en såpass avansert høyttaler som dette er.
Jeg har etter hvert hatt ganske mange forskjellige høyttalere i hus, og Katana er helt klart et høyttalerpar som skiller seg ut i mengden. Ved siden av en finish det er umulig å gå forbi uten å titte på minst 2 ganger har disse høyttalerne en oppløsning og dybde i lydbildet jeg sjelden har opplevd på noe annet uten å nærme deg prisen på en ny familiebil. Mine tidligere Gradient Revolution leverte mye av det samme sømløse store lydbildet, men klarer ikke å følge Katana nedover i frekvensene. Her er det helt umulig å høre overganger noe sted, og lyden fra de to elementene flyter perfekt i hverandre. Thiel lever i aller høyeste grad opp til sitt rykte som high-end produsent av høyttalerelementer og diskanten kommer veldig nære det man kan høre fra f.eks de spesielle rundstråle konstruksjonene til mbl. Vokalistene trer frem klart og fritt i rommet mens instrumentene spiller der de er ment å stå. Lukker du øynene forsvinner høyttalerne fullstendig i lydbildet.
Likevel skal det nevnes at Katana er en høyttaler som nok trives best mot min egen musikksjanger som ikke inkluderer hiphop, rap og teckno. Selv om de jobber dypt og godt i bassen leverer de ikke trykk som slår deg ut av stolen. Bassen ligger i rommet å jobber i hele frekvensområdet, du har masse attack i mellombassen men det er likevel begrenset hvor mye en 7” konstruksjon kan levere av fysisk punsch. Med en prislapp på 80000,- blanke norske kroner er heller ikke gutta som skal bytte ut Cerwin Vegaene sine Katanas målgruppe. Liker du derimot å sette på en plate med Jazz, blues, rnb, akustisk gitar, god vokal , storband etc….. så er det overhengende fare for at du vil bli bergtatt av Katana


Dette er dønn ærlige musikkformidlere på godt og vondt som virkelig har gitt meg litt å tenke på i forhold til mine egne Audio Physic Avanti 5.

12 lag klarlakk gir en lekker finish


Kabler er en utfordring når mye testes samtidig

Spennende produkt. Bra skrevet. Fine bilder.

Kan det bli bedre da?

Flotte bilder, desverre er høytalerne i en prisklasse jeg bare kan drømme om. Men artig lesing likevel.

Jeg hørte disse med medbrakt musikk på messen i Horten. Må si jeg ble meget skuffet. Lyden hang ikke i sammen og det var veldig mye resonanse i flere frekvensområder. Nå er selvfølgelig ikke messelyd det beste, men med en prislapp på 80k så hadde jeg uansett forventet noe helt annet.

Jeg så innleggene dine rundt dette på hifisentralen, og all respekt for din opplevelse av disse høyttalerene på Hortenmessa. Samtidig så jeg også at mange opplevde dem veldig positivt, noe jeg selv også gjorde selv om det var markante forskjeller på hva de leverte hjemme hos meg kontra det digre rommet som ble brukt i Horten. Som jeg skrev over er disse ganske kilne på plassering, og krever endel jobbing i et nogenlunde fornuftig rom