Etter å ha kost med med Klispch RF 63 i nesten et år, var lysten til å prøve noe nytt stor. Klipsch leverer så det holder på film, og det er kraft og dynamikk i bøttevis.
men................ det er noe som jeg har savnet.
På impuls ble storebroren Rf 83 kjøpt inn for en mnd. siden. Egentlig vet jeg ikke hvorfor i.o.m at jeg ikke har noe behov for å spille høyere enn den 63 klarer, men mer punsj i bassen er det jo:twisted: Når det gjelder musikk var vel dette et steg bakover ettersom jeg syntes at 63 er bedre på musikk enn 83.
da min blivende kone kom hjem atter at 83 var på plass, sa hun at disse ikke ble gamle i vår stue.de er altfor store. Jævla kjerring tenkte jeg, men i rettferdighetens navn så er vel dette første gangen hun uttaler seg negativt om min hobby.
2 årganger med bladene Hjemmekino og Lyd og Bilde ble spredt otover stuebordet og bladd igjennom utover kvelden/natten.
Etter at noen alternativer ble notert begynte vandingen rundt om i tigerstadens hifi butikker. det første jeg tenkte på var noen gode stativht og Dali Helikon 300 og B&W 805 ble lyttet til. Likte daliene klart best.
På kvelden kom det et par andre tips på forumet her, men de lå nok for høyt i pris. Klok av skade hørte jeg med fruen før kjøp på hva hun syntes. Nei, vi kan ikke ha stativer ettersom minsten på 11mnd sikkert kommer til å velte dem. #"!!#// tenkte jeg, men hun har jo rett.
Så var det ut igjen og Monitor Audio, Gallo, Focal med fler ble hørt på, men jeg ville være sikker på match til min Hegel H-200 som jeg har bestemt meg for å beholde en stund til. Da tok jeg turen innom Soundgarden hvor jeg hadde vært noen uker tidligere sammen med Kent Ove og hørt på Dynaudio Confidence C2. Dette var fronter etter min smak men ikke lommebok.
Nå hadde jo Soundgarden salg på demomodeller og Countour serien var blandt de utvalgte. Denne har jo fått mye skryt men 1.4 var den eneste de hadde inne. Lyttet på dem og dette er saker, men jeg hadde med meg noen plater med krevende bass og her kom til til kort. De slet litt med kombinasjon av dynamikk og dypbass. Storebror 3.4 vil nok passe deg bedre sa dem, men den må i såfall bestilles inn fra Forus, og muligheten for lytting er ikke tilstede. de ville ikke sende dem over om jeg ikke kjøpte dem. det forstår jeg, og dro hjem til tenkeboksen. Finsish og størrelse fikk jeg heller ingen formening om utenom det som står i brosjyren. Etter en dårlig natts søvn bestemte jeg meg for å kjøpe dem, og ringte ned.
Etter 3 dg. på salgsmøte og kurs i passiv hus og lavenenergi boliger dro jeg tilbake til Soundgarden med hue fullt av nye byggeforskrifter og restene av bøtter med gin tonic. der sto de i STORE esker.
Ikke noe er som å ringe på hos naboen, å si at du trenger bærehjelp:mrgreen:
Etter litt strev og rituale i heimen (etter å ha vært borte) ble de pakket opp.
Størrelsen er perfekt utbrøt fruen og finishen er lik RC 64 senteren min og RT 10d subben. Da kan de stå en stund til:-D
Høyden er ganske så lik RF 63, men de er noe smalere.
Ettersom vi er en familie på 6, og at det snart er jul har musikk blitt spilt i kor med støvsuger,vaskemaskin og ungebråk. Når ungene har lagt seg har kveldene bestått av sesong 1 og 2 med Prison Break. Selv om serien er spennende så er ikke lydsporet det beste jeg kan teste frontene på.
Men i går var det reltivt rolig i huset. Cindy Lauper-Body Acostic ble satt på og for de av dere som ikke har hørt denne så kan den anbefales ettersom skiva er veldig bra og det vekker noen minner i oss godt over 30. åpningssporet She Bob er knallbra, men etter 1 refreng ble opplevelsen brutt av en diskusjon om hva She Bob handler om. Regner med at dere vet men om ikke sett den på og lytt........ Blir vel ikke noe på meg i jula tenkte jeg å satt på Time After Time (duet med Sarah Mclachlan) og True Colors med håp om en hyggestund senere på natta.
Over tll lytteopplevelsen:
Dette er det jeg har savnet det siste året. Krystallklar og nøytral gjengivelse av musikken. Stort oppløst lydbilde som er perfekt til denne skiva som kun er kvinnevokal og en gitar.
Tears for Fears ble satt på for her er det mye detaljer og god dynamisk bass. Woman in chains og Bad man`s song ble spilt og gåsehuden dekket armene mine da jeg hørte hvor oppløste disse Dynaudione er. Bassen er mye strammere og raffinert enn på mine gamle Klipscher.
Da fruen gikk å la seg vet jeg at jeg kun har et par sanger på meg om det skal bli noe så neste skive ble tatt frem.
Klokka ble vel nesten 5 i natt før jeg gikk til sengs, men denne natten ble mye bedre enn sex. Det ble først litt mye kos med Kari Bremnes mens Roger Waters, Frankie Goes To Hollywood, Marillion og til slutt The dali cd`n.
ENDELIG HAR JEG FÅTT MED ET HIFI ANLEGG.
I dag fikk jeg en stund alene for å teste litt film. Var veldig usikker på dynamikken kom i nærheten av Klipsch og hvor høyt jeg kunne spille.
Contur 3.4 har jo en følsomhet på 88db mot RF83 sine 100.
tok frem Iron Man, Hulken og Spiderman på bluray. den elste sønnen min er 9 år, så dette er et must for far og sønn.
Joda, Dynaudio leverer så det holder på film også. men jeg må innrømme at Klipschene er hakket vassere.
Det var jeg vel klar over men, dynamikken og dypbassen som bass/mellomtoneelementene som 3.4 har imponerer stort.
Alt i alt er jeg grisefornøyd med høytallerskiftet og anbefaler alle å lytte til Dynaudio neste gang de har mulighet.
God lyd og et riktig godt bilde til dere alle.