Tips til deg som skal kjøpe TV

Du er på utkikk etter en ny TV som du forhåpentligvis skal leve med en god stund, men hva bør du se etter ved kjøp av en ny flatskjerm? Siden flastkjermene ble tilgjengelig på markedet og prisene ble rimeligere har salget av flatskjermer gått til himmels. Det finnes to skjermtyper som dominerer dagens marked, det er LCD og Plasma. Men hva er forskjellen mellom disse to skjermtypene og hva betyr alle disse spesifikasjonene?


Hva er HD og hva innebærer dette?

HD står for high definition eller høy definisjons TV som vi kaller det på Norsk- og har over dobbel så mange bildepunkter som ved vanlige bilderørs TVèr. Kommunisjonen EISA har satt følgende krav for at TVèn skal være HD-Ready:
- Klare å vise 720p (1280 x 720) i 50Hz og 60Hz
- Klare å vise 1080i (1920 x 1080) i 50Hz og 60Hz
- En digital inngang av typen DVI eller HDMI inngang som klarer å vise de nevnte formatene ovenfor
- Minimum 720 fysiske linjer på displayet
- DVI/HDMI inngangen må være HDCP kompatibel

Omtrent alle flatskjermer på markedet i dag tilfredstiller disse kravene og en TV som har dette vil være merket med ”HD-Ready” logo og ikke HD-kompatibel el. HD vil gjøre at du vil få ett mer detaljrikt og skarpere bilde forutsatt at du har en HD-kilde.

Hva betyr alle disse spesifikasjonene?

Kontrast:

Forskjellen mellom det lyseste og mørkeste i ett bilde. Mens med dynamisk kontrast er det det mørkeste ved i et bilde og det lyseste i et helt annet bilde, altså ved en lengre lys eller mørk scene. Med en slik variabel lysstyrke kan man derfor oppgi ett langt høyere kontrastforhold enn hva apparatet klarer i ett og samme bilde. Derfor ser du mange TVèr oppgir dynamisk kontrast, så ikke se etter dette; se helst etter skjermkontrasten da det er mer reelt.

Lysstyrke:

Lysstyrken er evnen apparatet har til å gjengi lys. Høyere lysstyrke gir bedre mulighet til TV-titting i dagslys. . Høy lysstyrke kan virke negativt på evnen til å gjengi sort, noe som igjen går utover detaljer i mørke områder.

Oppløsning:
Oppløsningen sier noe om hvor mange punkter bildet består av. Altså antall bildepunkter eller piklser. Dette varierer fra helt ned til 0.4 millioner bildepunkter på analoge SD-kilder og opptil 2 millioner på Blu-Ray. Kringasterne benytter seg som oftest av 720P på HD-kanaler på TV, altså 1 million bildepunkter-

Siden det er så mange forskjellige oppløsningsklasser må apparatet oppskalere og nedskalere alt ettersom hvilken kilde som blir benyttet, dette er nødvendig for at bildet skal bli riktig iforhold til din skjerm slik at den kan fylle bildet riktig.

720P eller 1080P?
720P har en opplsøning på 1280*720 piklser, eller lettere sagt 1 million bildepunkter. 1080P har en dobbel så høy oppløsning som dette igjen bestående av 1920*1080 piksler, altså cirka 2 millioner bildepunkter. Poenget er at det er svært vanskelig å skildre disse to oppløsningene fra hverandre på en relativ normal sitteavstand. Det er andre faktorer som kontrast, sortnivå og fargegjengivelse som er viktigere. Hvis du ikke skal bruke den som PC derimot kan det være en forddel med Full-HD da du får større arbeidsrom på skrivebordet, men det blir nesten så smått at du må sitte å myse hvis du har for stor avstand.

For filmelskere:
24FPS er ett stikkord i denne sammenhengen, 24FPS (Frames Per Second) eller bilder per sekund er den hastigheten filmene orginalt er spilt inn i og som benyttes på det nye høyoppløslige formatet Blu-Ray. TVèr med 24FPS gjør slik at det blir mindre hakking og rykkninger i bildet og sørger for mer naturlige bevegelser. 100HZ er også ett nytt fenomen i disse dager. 100Hz er ikke for å hindre flimmer som ved de gamle bilderørs-Tvène, men for å få mindre etterslep på bevegelser. Men husk at 100Hz alene ikke gir forutsetning for bedre bilder og mange syntes dette ødelegger filmopplevelsen da det blir "feil" hastighet, men det kan være å foretrekke ved sport.

1:1 pixelmapping
For de som skal bruke TVèn en del til PC-bruk er det en forddel at den har noe som heter 1:1 pixelmapping, det vil si at hver pixel som kommer fra PC'n havner på tilsvarende plass på skjermen. Hvis apparatet har mulighet for 1:1 Pixelmapping har man ingen overscan og all informasjon blir gjengitt på skjermen.

Innganger:

Ett av kravene til defisnisjonen HD-Ready er at skjermen har minst en digital inngang av typen HDMI eller DVI. HDMI overfører lyd og bilde uten kvalitetstap på veien, DVI gjør det samme; men overfører ikke lyd. En flatskjerm bør ha tilstrekkelig med X-antall HDMI innganger da det er flere og flere kilder som nå benytter seg av dette. Du har kanskje en PS3, Paraboltuner og X-Box 360? Så det blir aldri nok av dette, du kan alternativt kjøpe en svitsj hvis du har for lite innganger. Det er selvsagt en forddel at skjermen har noen scart innganger også, da dette har vært en standard siden 80-tallet.


Digitaltuner:
Mange av nyere Tvèr kommer med digitaltuner slik at man ikke behøver en ekstern dekoder, dette gjelder hovedsakelig tvèr for Riks-TV men man kan benytte seg av en CAM-modul hvis man har parabol eller kabel. En ting som er viktig å merke seg er at den har en MPEG4 tuner da det er denne kodingen som Norge benytter seg av, TVèn må også være godkjent av Riks-TV og en tv med støtte for dette vil være merket med ”Godkjent av Riks-TV”.

Skjermstørrelse:
Her er det gjerne slik at gutta vil ha størst mulig størrelse, mens jentene helst vil ha noe mer minimalistisk. Det finnes mange såkalte "tommelfinger-regler" på dette, men dette avhenger av mange ting. Du må først og fremts se ann hvilken skjermstørrelse som passer til rommet og omgivelsene og om det er best med en liten eller stor TV. Ett annet viktig punkt er kildene dine, har du gode kilder og benytter deg av gode kabler er det ingenting i veien for at du kan kjøre en relativt stor skjerm på kort avstand, dette blir mindre gunstig hvis kildene er dårligere da "feilene" sees bedre. Husk også at det er bedre å kjøpe en mindre skjermstørrelse (Evnt vente) av god kvalitet, enn en stor TV av dårlig kvalitet. Kvalitet fremfor kvantitet er viktig å huske.



Plasma eller LCD
Hva du skal velge kommer ann på bruksområdet og lysforholdet i rommet ditt-

Plasma TVéne bruker ofte en glassplate forran skjermen, noe som gjør den mindre egnet til lyse rom da det oppstår refleksjoner og bildet virker ganske blasst og kontrastfattig i dagslys eller i lyse omgivelser. Det finnes imidlertig flere og flere plasma apparater på markedet som leveres med antirefleks-display som demper dette. LCD har ikke dette problemet og egner seg svært godt i lysere omgivelser.

Plasma egner seg best til film og TV hovedsakelig grunnet ett høyere sort og kontrastnivå, de gir også som oftest også bedre bilder på vanlig analog TV. Til PC-bruk er forløpig LCD ett bedre valg grunnet at det kan være risiko for innbrenning med statiske bilder over lengre tid.

LED:
Mens vanlige LCD-skjermer har bakgrunnsbelysning med lysrør, som lyser opp hele deler av bildet. Bruker LED-skjermer lysdioder. Det finnes to forskjellige LED-bakgrunnsbelysninger. White bruker en diode med hvit lys, mens RGB består av som navnet tilsier, en rød, grønn og blå diode. Teknologien i RGB-belysning er mer avansert, og gjør at bilde får ett enda bredere fargespekter.

Diodene kan enten festes til kanten rundt skjermen, eller så er den bak selve panelet. De som har diodene festet i kanten blir som oftest en del tynnere, men at dette kan gå på bekostning av kvaliteten i bildet.


3D TV:
Slik funker det:
For at vi skal se bilder tredimensjonalt trengs det et bilde til hvert øye. Siden øynene våre sitter med noen centimeter fra hverandre, blir de to forskjellige perspektivene fra hvert av øynene samkjørt av hjernen slik at vi får samsyn (øye-/hjernefunksjonen som gjør oss i stand til å se dybde og avstand). Det er dette samsynet som 3D-teknologien utnytter seg av. Når en lager 3D-Filmer bruker de ett oppsett som består av to separate kameraer, som tar opp filmen for både venstre og høyre øye.

Vanlige spørsmål om 3D:

Må man ha briller for å kunne se 3D?
- Ja, det må du. Det finnes prototyper på små skjermer hvor du ikke behøver å bruke briller. (se også Nintendo DS 3D) Når dette vil komme i større størresler er uvisst, men det vil nok ta tid.

Hva er forskjellen på aktive og passive briller?
- På aktive briller, som de fleste bruker. Fungerer det slik at brillene og TV-ene kommuniserer via et trådløst signal hvor senderen enten er innebygget i TV-en eller må plasseres på toppen av TV-en. Aktive 3D-briller går på batterier, det finnes også svært mange som er oppladbare.

Foreløpig er det bare aktive 3D-briller som gir deg 3D-effekt i Full HD.

Passive 3D-briller er svært billig alternativ, altså under 100 lappen. Til gjengjeld er det svært få TV-modeller som brukte dette, men i år kommer det flere modeller. Kinoer som viser 3D bruker passive briller.

Må du ha HDMI Version 1.4 for å kunne se 3D-TV?
- Ja, det må du. PS3 derimot skal kunne vise 3D-TV, men du vil da ikke kunne få Full-HD

Annet:

Siden de ulike TV-produsentene bruker forskjellige teknologier er det ikke sikkert at du kan bruke dine briller hvis det er filmkveld hos dine venner som også har 3D TV.

Sjekk om det følger med 3D briller eller ikke når du skal kjøpe TV.

Se om du faktisk også kan se 3D og hva du syntes!


Gamle fordommer
På startfasen hadde begge skjermtypene mange "barnesykdommer", LCD slet mye med etterslep og labert kontrastnivå, mens plasma slet med innbrenning og lav oppløsning. Det var også slik at alle TVèr over 42" var omtrent plasma, under dette var valget enkelt da det bare var LCD. Slik er det ikke lenger og forskjellene mellom skjermtypene er blitt mye mindre, kontrastnivå har hevet seg på LCD, det er mange mindre skjermer med etterslep og plasma tilbyr nå med likhet som LCD Full-HD skjermer, innbrenning er også ett nesten ikke eksisterende problem. Forskjellene er der fremdeles, men poenget mitt er at de er mye mindre enn i startfasen.


Så velg LCD hvis
- Du ser mye TV i lyse omgivelser
- Du skal bruke den mye sammen med PC

Velg Plasma hvis:
- Du ser hovedsakelig på TV og film i mørkere omgivelser
- Skal ha en TV større en 37"


Dette er som sagt en liten "kjøpeguide" som forteller litt om hva du bør se etter ved kjøp av ny TV, anbefaler dere å lese guiden her på forumet for mer informasjon, eller legg inn spørsmål her hvis det er noe dere vil legge til; eller bare kommentere.

hmm kanskje endre plasseringen på hvorfor kjøpe lcd vs plasma. kom liksom midt mellom andre ting

Bedre nå syntes du?

ja der eller etter "plasma eller lcd" siden det som står under gjelder begge teknologiene. kanskje fikse bold formateringen også
og "kjøp plasma om du skal ha tv over 37 tommer" er vel feil. burde heller stått at man ikke skal kjøpe plasma under 37 tommer, kanskje?

Plasma TV:

Som navnet tilsier bruker denne skjermteknologi plasmateknikken til å lage lysinformasjon. Dette fungerer slik at det er gass med ladde partikler. Og denne ladde partikkelen påvirkes mye mer av elektriske og magnetiske felt enn vanlig gass. Den leder dessuten elektrisk strøm, og kan danne både elektriske og magnetiske felt.

Skjermen består av millioner små celler fylt med gass. Bak glasset sitter det rekker med elektroder og bak cellene sitter rekker med elektroder i andre ledd. Ved å sette spenning på to elektroder oppstår det det en spenningsforskjell som gjør at gassen kommer i plasmatilstand. Når ionene i plasmaen kolliderer sendes det ut fotoner. Baksiden av hver celle er belagt med fosfor som lyser opp når fotonene treffer det. Ved å bruke fosfor som avgir rødt, blått eller grønt lys kan man skape den den ønskede fargen i bildepunktet.

Plasma kan derfor tilby ett høyt sortnivå, skal plasma framvise en farge må disse cellene antennes, men når den skal framvise sort behøver bare cellene å forbli slukket.

Det er derfor strømforbuket avhenger av hva man ser på, nettopp siden det varierer med lysstyrken. Ski og eks en ishockeykamp eller ett skirenn trekker derfor mer strøm en enn actionfilm/skrekkfilm eller en annen film hvor det er mange mørke scener.

I startfasen slet plasma mye med innbrenning, dette kan oppstå hvis ett bestemt bilde er på skjermen over lengre tid da cellene rett å slett brant seg inn i skjermen fordi fosforbelegget slites. Dette problemet oppstod ofte med kanallogoene. På nyere plasma apparater er dette ett nærmest ikke eksisterende problem, Det kan forekomme noe som heter retention, eller en midlertidig innbrenning som foregår i noen få minutter før det forsvinner igjen. Hvis du først har fått innbrenning kan det behandles med en "snøbehandling" hvor det sendes hvite farger for å ”vaske ut” innbrenningen som har forekommet.

Plasma TVèr finnes hovedsakelig i størrelser fra 37” og oppover, men finnes også helt ned i 32” i dag. Grunnen til at det ikke er like mange i den nedre skjermstørrelse er rett å slett pga teknologiske begrensninger med å holde kostnadene nede.

LCD

LCD teknologien består av flytende krystaller. Det er bestående av to lag polarisert glass i 90 graders vinkel. Det vil si at ikke noe lys slipper gjennom. Men mellom glassplatene er det vridde krystaller som sørger for at lyset tross alt slipper gjennom. Legger man på spenning vris krystallstrukturen slik at bildepunktet igjen blir svart. Det er en reflekterende overflate bak glasset som lar det innkommende lyset sprette tilbake og det er en lyskilde bak glasset, før var det gjerne lysrør, men nå er hvite dioder blitt mer og mer vanlig. For å skape farger lar man ganske enkelt hvert bildepunkt bestå av tre punkter som er utstyrt med fargefilter. Altså RGB, eller lettere sagt Rød, grønn og blå.

LCD kan derfor tilby skjermer med høy oppløsning som gjør de svært egnet til PC-bruk. Grunnet at de bruker ett bakgrunnslys og ikke en glassplate ifront gjør at LCD passer utmerket i lysere omgivelser.

Når en LCD skal fremvise sort, må pikslene stenge for lyset. Dette er det ikke alle LCD tvèr klarer like godt og mange sliter derfor med sortnivået; spesielt de billige typene.

LCD TVèr finnes nå i omtrent alle tenklige størrelser og dekker alt fra små klokker til store skjermer.

Kanskje man også bør skrive noe om tuner for Digitalt Bakkenett ?

Det skal jeg gjøre, skal samtidig oppdatere deler av teksten. Takker for ditt innspill

Teksten er oppdatert, innspill?

Generellt tips til alle som skal handle TV; sikre deg muligheten for å få byttet produktet om det ikke svarer forventningene. Tenker da på slikt som 30 dagers åpent kjøp etc.

Noen som kjenner igjen teksten?
http://www.netshop.no/aspx/publisher/sh ... aid=603297

Selvfølgelig har de spurt om lov. Mitt mål er å opplyse flest mulig forbrukere og syntes det er flott at de lager en slik guide for å hjelpe forbrukerne litt på veien.

Godt de spurte om lov i alle fall
Å Gratulere er vel på sin plass.

Takker for det, men igjen så trenger guiden en liten oppdatering snart da ting skjer såpass raskt som det gjør. Jobber med saken, forslag til forbedringer tas imot med takk.

Har laget liten kjapp oppdatering. Skal finpusse den litt siden.
Har dere noen flere spørsmål eller vil rette på noe, så setter jeg pris på tilbakemeldinger. =)

Supert. :-)

Jeg holder for tiden med å oppdatere diverse ting.
TV-guiden er nå nesten klar i ny versjon.
http://www.hjemmekino.no/guide/tvguide.aspx

I tilegg har jeg oppdatert TV databasen ganske kraftig den siste tiden.
Hvis noen savner noen søkemuligheter er det bare å si ifra.
http://www.hjemmekino.no/database/tv.aspx