Linux som audio- og media-senter
For et par år siden startet jeg med ukependling til jobb i Bergen.
Jeg skaffet en leilighet og flyttet selvfølgelig stereoanlegget med meg siden jeg trengte det mer enn kona gjorde... Platesamlingen fulgte med, men CD-samlingen fant vi ut måtte bli igjen.
Løsningen ble å rippe hele CD-samlingen over til en 500GB hardisk. Siden jeg er en aktiv bruker av opensource programvare var det naturlig å velge et tilsvarende format på cd-samlingen. Hver CD ble rippet til FLAC, noe som betyr tapsløs lagring av dataene og en reduksjon på ca 50% i forhold til CD-størrelsen.
Jeg plukket fram en gammel pc som ikke hadde noen annen spesifikk egenskap enn at den hadde spdif-utgang på lydkortet. Dermed hadde jeg mulighet for å kjøre signalet rett inn i min gode gamle DA-converter. Håpet var at dette skulle opprettholde lydkvaliteten, i alle fall ikke bli mye dårligere enn min gamle CD-spiller.
Jeg strevde lenge med å få signalet ut på spdif, og erfarte at det var store forskjeller fra de forskjellige linux-distribusjonene jeg prøvde. Hva som gjorde forskjellen vet jeg ikke helt sikkert, men intrykket mitt var at Gnome ikke var helt god. Det ble mye klirring og hysteriske diskanter. I dag er det blitt mye lettere. Jeg kjører nå en linuxdistribusjon som heter Ubuntu Studio, og den fungerte glimrende fra første forsøk.
I dag bruker jeg tvén som skjerm, men meningen var å bruke en liten touchscreen-monitor jeg kjøpte. Imidlertid ble det vanskelig med driveren til denne, så dette eksperimenteres det med fortsatt.
Jeg har ingen CD-spiller lenger, og kan vanskelig gjøre en god vurdering av kvaliteten. Kanskje jeg en vakker dag kan låne meg en spiller å sammenlikne? Er det andre som har gjort tilsvarende forsøk?
Jeg skaffet en leilighet og flyttet selvfølgelig stereoanlegget med meg siden jeg trengte det mer enn kona gjorde... Platesamlingen fulgte med, men CD-samlingen fant vi ut måtte bli igjen.
Løsningen ble å rippe hele CD-samlingen over til en 500GB hardisk. Siden jeg er en aktiv bruker av opensource programvare var det naturlig å velge et tilsvarende format på cd-samlingen. Hver CD ble rippet til FLAC, noe som betyr tapsløs lagring av dataene og en reduksjon på ca 50% i forhold til CD-størrelsen.
Jeg plukket fram en gammel pc som ikke hadde noen annen spesifikk egenskap enn at den hadde spdif-utgang på lydkortet. Dermed hadde jeg mulighet for å kjøre signalet rett inn i min gode gamle DA-converter. Håpet var at dette skulle opprettholde lydkvaliteten, i alle fall ikke bli mye dårligere enn min gamle CD-spiller.
Jeg strevde lenge med å få signalet ut på spdif, og erfarte at det var store forskjeller fra de forskjellige linux-distribusjonene jeg prøvde. Hva som gjorde forskjellen vet jeg ikke helt sikkert, men intrykket mitt var at Gnome ikke var helt god. Det ble mye klirring og hysteriske diskanter. I dag er det blitt mye lettere. Jeg kjører nå en linuxdistribusjon som heter Ubuntu Studio, og den fungerte glimrende fra første forsøk.
I dag bruker jeg tvén som skjerm, men meningen var å bruke en liten touchscreen-monitor jeg kjøpte. Imidlertid ble det vanskelig med driveren til denne, så dette eksperimenteres det med fortsatt.
Jeg har ingen CD-spiller lenger, og kan vanskelig gjøre en god vurdering av kvaliteten. Kanskje jeg en vakker dag kan låne meg en spiller å sammenlikne? Er det andre som har gjort tilsvarende forsøk?