Hjemme hos Devil.

Jeg har nå hatt Triton i hus et par uker, og har fått testet den endel både sammen med Swans D2.1SE og Audio Physic Avanti 5. Dette har så absolutt vært et interessant besøk.
Det første man møter når Triton banker på døra er en enorm eske. Forsterkeren er trippel emballert med foring mellom hver eske og ifølge produsenten skal denne forsterkeren ferdig innpakket veie hele 55 kg. Da du ikke på noen fornuftig måte klarer å gripe rundt denne forvokste kassen er bærehjelp absolutt å anbefale for å få den i hus uten å måtte legge ryggen i strekk etterpå...........
Etter å ha åpnet de 3 lagene med kasser kommer man inn i det hellige kammeret hvor Triton oppbevares. Neste utfordring er å få den 45 kg tunge forsterkeren ut av esken og opp på toppen av racket. Siden trafoene er montert i bakkant er det også der de fleste av kiloene befinner seg, men med litt banning og en stor dose balansekunst ble den pent satt på plass ved siden av CD-1.
Det neste som må gjøres er å montere rørene. Dette var en grei jobb da Triton har veldig gode rørsokler. Det er litt å holde styr på da den er bestykket med hele 8 KT88 effektrør og 6 12AU7 inngang og driverrør, men da alle var godt merket fra fabrikk var det grei skuring.
På mine egne monoblokker Typhon har Ayon brukt 6C33 og 6H30 rør. Disse rørene er gode, men det er dessverre veldig begrenset med produsenter av dem. På Triton er det mye enklere da man ved å kikke innom f.eks TubeDepot.com vil finne et assosiert utvalg av både 12AU7 og KT88 rør i alle prisklasser. Her har altså rørentusiasten gode muligheter til å leke seg med rørbytter og egentilpasning av lydsinaturen.

Med alle rørene montert er Triton et imponerende skue. Den er hele 50 cm bred, og med sine mange rør og 4 krommede trafoer fortjener den hedersplassen på toppen av racket. Siden 8x KT88 rør også utvikler endel varme er det uansett den naturlige plassen å sette den.
På forsiden av forsterkeren finner vi ganske enkelt en trinnløs volumkontroll og inngangsvelgeren. I tillegg kan man på denne velge mellom Triode og Pentode drift. I pentode leverer den 2 x 100w og i Triode som jeg selv som oftest foretrekker å bruke yter Triton 2 x 60w. Dette låter kansje ikke så imponerende, men tro meg. Selv koblet opp mot mine forholdsvis tungdrevne Avanti 5 møtte de 60 triodewattene aldri veggen, så her er det strømreserver i massevis.
Titter man på baksiden av forsterkeren finner man en AC brønn med jordswitch og hovedbryter, gullforgyldte høyttalerterminaler med valg mellom 4 og 8 ohms last og linjeinngangene. Skal jeg kicke på noe her hadde jeg i denne prisklassen egentlig ventet meg et par balanserte innganger i tillegg til de ubalanserte. Høyttalerterminalene er heller ikke gjennomboret, noe som gjør det vanskelig å feste uterminerte kabler. Her er det i hovedsak spader som gjelder.
En flott ting de har integrert i forsterkeren er prosessorinngangen. Den gir deg mulighet til å bruke den som et rent power sammen med en receiver, og gjør den derfor atraktiv også for surroundmarkedet. Dette er noe flere 2-kanals high-end leverandører burde ta inn over seg da denne muligheten er et must for at disse forholdsvis dyre forsterkerene skal kunne selges også til filmentusiastene. Hvorfor vkompromisse når men kan ha det beste fra begge verdener.
Etter å ha fått koblet opp og satt strøm på forsterkeren kunne jeg endelig dra igang en cd. Rørforsterkere trenger som regel minst 30 min oppvarming før de begynner å spille som de skal, men forskjellene på kalde og varme rør er ikke i nærheten så stor på Triton som på mine egne Typhon blokker. Små nyanser oppleves bedre etterhvert, men etter ca 10 min er det værste unnagjort. Siden stativhøyttaleren Swans D2.1SE sto oppkoblet ble de brukt mens jeg gjorde meg kjent med lyden i forsterkeren. Dette er en mellomstor monitor med en følsomhet på 85db, og da jeg testet Ayon Spark erfarte jeg at de krever litt av forsterkeren for å få bunndynamikken til å blomstre. Spark med sine 2x20 single-ended watt ble litt for svak for disse, med det resultat at det spilte noe montont og flatt.
På storebror Triton var dette problemet ikkeeksisterende. Den holdt Swansene i et jerngrep, og slapp aldri taket.
Når jeg tester forsterkere som dette blir det naturlig nok mitt eget oppsett jeg må sammenligne mot. Dette er kansje litt urettferdig da mitt nesten femdobler prisen på Triton, men det viser likevel med all tydelighet hvor mye man faktisk får for pengene ved å velge denne mye billigere (men fortsatt ganske kostbare) integererte løsningen. Utfordringen er derfor å skille mellom hva testobjektet i seg selv leverer og hvordan det oppleves i forhold til eget oppsett.
Denne gangen var det egentlig ganske greit da disse to forsterkerløsningene har like menge ulikheter som de har likheter i lydsignaturen. Det enkleste er å starte med effekten og dynamikken Triton leverer. Denne vil ingen ende ta på mine høyttalere. Selv om jeg drar på til min egen volumsmessige smertegrense viser den ingen tegn til å gi seg, men leverer hele veien både i triode og pentode modus. Noe som er spesielt gøy å høre er at lyden beholder dynamikken også på lave volum, hvilket tyder på gode strømreserver.
Tidligere erfaringer jeg har gjort meg på forsterkere hvor man kan velge mellom triode og pentodedrift har vist at triode som regel er å foretrekke. Unntaket er om forsterkeren er i grenseland effektmessig da den normalt leverer ca 30-40% mindre power i triodemodus. Jeg har ikke nok kunskap til å forklare hva forskjellene i disse driftsmodusene egentlig består i, men kan konstantere at Triton oppfører seg som forventet når jeg switcher mellom innstillingene. Når jeg vrir over til pentode faller lydbildet litt sammen selv om det er godt hørbart at det tas et enda strammere grep om bassen. Dybden og bredden i lydrommet faller endel tilbake og vokalen trekkes inn mot bakveggen så du ikke lengre er en del av det som skjer, men blir sittende å lytte på avstand. Siden jeg her ikke opplever noen manko på krefter kunne jeg fint klart meg med bare ren triodedrift da jeg ikke ser noen gevinst i pentodemuligheten.
Musikkmessig finner jeg denne forsterkeren ganske altetende, og den favoritiserer egentlig ingen spesiell sjanger fremfor en annen. Attacken i mellombassen gjør den tøff på teckno og oppløsningen gjør den imponerende på kvinnevokal.
På en direkte sammenligning mot Polaris/Typhon når den ikke helt opp i mellomtonen som er litt klarere og mer crisp på mitt eget oppsett. Bredde og dybde og oppløsning i lydbildet tegner seg også enda større med mitt eget oppsett, men Triton kommer farlig nære. Prisen tatt i betraktning må man nok være ststsbyggøkonom for å forsvare den enorme differansen vi snakker om her.
Den største forskjellen jeg opplever på disse forsterkerene er likevel i bassen. Triton har en punch i 20-50 hz området der Typhon er litt tightere. Dette gjør Triton litt mer rocka (amerikansk om du vil) i lyden, mens Typhon er litt mer som en destingnert engelskmann som heller gir på litt mellom 50 og 80 Hz. Resultatet av dette er at Triton blir en noe bedre allrounder enn Typhon, og har lettere for å tilgi ikke fullt så gode innspillinger som f.eks puddelrock etc.
Dette har vært et morsomt bekjentskap som nå nærmer seg slutten og i morgen skal Triton tilbake til SoundPlanet. Det gjenstår derfor bare å takke og bukke for at jeg fikk muligheten til å låne den for test, og hadde jeg ikke allerede hatt Polaris/Typhon i racket hadde jeg nektet å sende Triton tilbake til Arendal.

Blir varmt hos deg ser jeg.....
Står i stil med avataren din :)

For de som pøser på med effektforsterkere i sine anlegg er dette en "rimelig" vei til nirvana? Tenker da på pris kontra hva de faktisk får av krefter og ikke minst kvaliteten på lyden.

Flott mini test.

"boly" skrev:Blir varmt hos deg ser jeg.....
Står i stil med avataren din :)

For de som pøser på med effektforsterkere i sine anlegg er dette en "rimelig" vei til nirvana? Tenker da på pris kontra hva de faktisk får av krefter og ikke minst kvaliteten på lyden.

Selv synes jeg hvertfall det. Triton har enormt med krefter, og en tøff men likevel oppløst spillestil. At den aldri slet med Avanti 5 i single ended (triode) modus tilsier godt med strømreserver. Har man et lite hang til rørforsterkere anbefaler jeg på det sterkeste å teste Triton

Det er en pen forsterker. 4 stk KT88-rør pr kanal er jo voksent. Kan fort koste noen kroner å bytte alle effektrørene.
Kjenner til det med vektfordelingen, selv om min forsterker kun veier ca 30 kg. Det kan fort komme som en overraskelse når man skal løfte den.

Det gikk bra med Triton, men har hatt et par nesten tilfeller med Typhon